Kroatia inn i EU.

   Noen medier prøver å framstille det som om det jubles i Kroatia i dag når de innlemmes som den 28 nasjonen i EU. Men kroatene er nøkterne folk. Jeg har i hvert fall ikke hørt et eneste jubelrop i dag, bortsett fra en liten gutt som lekte i parken her sammen med noen andre barn, men det var vel ikke EU han jublet for. At grensene er åpne betyr ikke så mye for den jevne kroat. Nå patruljerer politi og tollere veiene i stedet og stopper deg tilfeldig. "Hvor kommer du fra, hvor skal du, har du sigaretter, sprit? Kan du åpne bagasjelokket?"
   Et av de store problemer med Kroatias medlemskap er at resten av Europa har et helt forkjært bilde av landets problemer. Det vi ser av reklame fra den Dalmatiske kysten med strender, hoteller og restauranter, er bare en side av medaljen. De reklamerer ikke for korrupsjonen som preger både politikk, rettsvesen, helsevesen osv. osv. Arbeidere f.eks i treindustrien, opplever å arbeide for en lønn på 1.300 - 1.500,- kr i måneden, gjerne med 10 timers arbeidsdag. En liten bensin koster kr 10,50. Er de heldige får de sin mai lønn i juli. Dette er den tøffe hverdag for store deler av befolkningen. Er du på sosialtrygt, får du gjerne kr 500,- i måneden.  Disse menneskene møter jeg hver dag. Nei du finner dem kanskje ikke på hotellene og langs strendene ved Adriaterhavet hvor de smiler til turistene, men kommer du opp på slettelandet innover i det Slavonske landskapet, må du ikke lete lenge etter dem.
   Men Kroatia har ikke noe valg. EU er det eneste strå de kan klamre seg til. Verre kan det vel ikke bli, - eller kan det det, kanskje. Så da får vi håpe. I mellomtiden får vi hjelpe så best vi kan med innsamlede midler fra venner i Norge. Vi kan i hvert fall hjelpe noen.